Fra kap. 10: Problemet for neo-darwinismen: Status pr. i dag:
Hovedsakelig innebærer mikroevolusjonære endringer, som f.eks. endring i farge, at eksisterende genetisk informasjon benytte som utgangspunkt. Så 
kan nye farger oppstå, enten ved tilpasning til miljøet, eller at celler senser og tilpasser seg miljøet ved at noen gener undertrykkes og andre uttrykkes.
Makroevolusjonære endringer som er nødvendige for å produsere nye organer, eller hele kroppsplaner, krever produksjon av ny genetisk informasjon. I det de erkjente slike problemer, møttes en gruppe av 15 evolusjonære biologer i Alternberg, østerrike i 2008 for å diskutere sin tvil om tilfeldige mutasjoner og naturlig seleksjon. Disse, kjent som de 16 fra Altenberg, har erkjent behovet for en ny evolusjonsteori, som benytter noe annet og i tillegg til, tilfeldige mutasjoner og naturlig seleksjon.
Bilde 1. The Royal Society i London
I november 2016 var the Royal Society, verdens eldste og udiskutabelt mest opphøyde vitenskapelige selskap verter for en lignende konferanse i London for å adressere oppfattede utilstrekkeligheter i standard neo-darwinistisk evolusjonsteori. De kalte det mangler knyttet til 'fenotypisk kompleksitet', som referer til de synlige former av et dyrs (eller plantes) anatomi. Poenget blir at neo-darwinismen har feilet i å forklare opprinnelsen til nye og komplekse anatomiske trekk og strukturer, som har oppstått gjennom livets historie. Det innebærer f.eks. ny arkitektur hos virvelløse dyr, bløtdyr og leddyr. Innlederne Stuart Newman og Gerd Müller at neo-darwinismen 'manglet en teori for det genererende'.
Andre evolusjonære biologer har repetert samme bekymring. Mange har gjentatt en tidligere uttalt påstand at tilfeldige mutasjoner og naturlig seleksjon kan gjøre rede for overlevelsen til de mest egnede, men ikke for deres opprinnelse/ankomst. Det innebærer en aksept av mikro-evolusjon, men ikke storskala innovasjoner av biologisk form (makroevolusjon). Tilfeldighet innebærer at mutasjoner oppstår uten sammenheng med de funksjonelle behov til organismen. Mutasjoner har ingen innebyrd hensikt. Naturlig seleksjon kan bare 'velge' hva tilfeldige mutasjoner først produserte. Og for at den evolusjonære prosessen skulle nye livsformer, må først naturlige mutasjoner i det minste produsere nye genetisk informasjon til å bygge nye proteiner. Problemet, slik flere ser det., er at dette ikke er dokumentert skjedd.
For at nye proteinfolder skal dannes kreves det at noen spesifikke kombinasjoner dannes blant et uhyre stort utvalg aminosyresekvenser. I en sekvens på 150 aminosyrer, er det 20^150=10^195 mulige kombinasjoner. (20 aminosyrer å velge blant, for hver av de 150 'plassene'). Eksperimenter av D. Axe viste at for hver fungerende sekvens, finnes 10^77 ikke-funksjonelle kombinasjoner. Antallet forsøk i evolusjonens historie, viser seg å være et meget lite tall i forhold til dette antallet. Om en tar utgangspunkt i antallet kjente organismer gjennom livets historie på jorda, og at hver av disse har produsert en ny sekvens pr. generasjon, kommer en til ett antall av 10^40. Selv om det er et betydelig antall, blir det i forhold til antall mulige ikkke-funksjonelle kombinasjoner 1: (10 billioner billioner billioner). (10^77/10^40)=10^37.
Det er derfor overveiende mer sannsynlig at et tilfeldig mutasjons-søk ville ha feilet, fremfor å ha lykkes, i å danne selv ett eneste funksjonelt DNA, i stand til å kode for en ny protein-fold i livets historie. Hypotesen at et slikt tilfeldig søk ville lykkes er mer sannsynlig feil enn sann. Og selvsagt, det å bygge nye dyreformer ville kreve mange nye proteiner og proteinfolder, ikke bare ett. Følgelig kan vi si at standard evolusjons mekanisme ikke har forsynt noen tilstrekkelig forklaring, nødvendige for å produsere de store innovasjonene i 
biologisk form som har oppstått i livets historie på jorda.
Kritikk mot Axe og Meyer
Fra kap. 15: Som representant for den mest betydlige kritikken mot synet til Axe og Meyer, har Berkely paleontolog Charles Marshall hevdet at det ikke var nødvendig å danne betydelige mengder med genetisk informasjon, for å bygge nye dyreformer med tilhørende kroppsplaner. Han hevdet at omkobling av det som kalles gen-regulerende nettverk (dGRNs) , ville være tilstrekkelig for å bygge nye dyr og deres spesifikke nye kroppsplaner. Komponentene i disse nettverkene overfører signaler (kjent som transkripsjonelle regulatorer), som influerer måten individuelle celler utvikler seg på og differensieres. Slike nettverk fungerer mye lik integrerte kretser som sikrer at den utviklende organismen får tilført rette proeiner til rett tid i rette kvanta i løpet av den embryologiske utviklingen.
Eric Davidson ved Caltech var en ledende utviklingsbiolog innen dGRNs. Han fant at dGRNs var stae motstandsdyktige mot enhver fundamental restrukturering, uten å brytes i stykker. (23) Han understreket at det er alltid en synlig konsekvens hvis en dGRN underkrets blir kuttet. Siden disse konsekvensene alltid er katastrofale, er fleksibiliteten minimal. 
(25) Han kommenterte hypotetisk labile dGRNs, ved at "ingen moderne dGRNs forsyner noen modell" for slike.
Marshall hevdet at å danne nye former av dyr ikke krevde nye former for genetisk informasjon. Men hans beretning om bygging av kroppsplaner forutsatt mange ikke-forklarte kilder til slik informasjon. Han forutsatte minst tre:
i) For det første forklarer han ikke opprinnelsen til genetisk informasjon i dGRNs som koder for signalproteiner og RNA. Dermed gir han heller ikke til kjenne opprinnelsen til i det minste én ny nødvendig og signifikant kilde til genetisk informasjon.
ii) ii) Når Marshall skriver andre steder, gir han til kjenne at å bygge nye kroppsplaner, ville kreve mange andre pre-eksisterende gener, faktisk et forberedt genetisk 'verktøysett' (toolkit) for å bygge spesifikke anatomiske deler og strukturer.
iii) Endelig ville det å omkoble genetisk regulerende nettverk (dGRNs) som Marshall ser for seg, i seg selv kreve ny informasjon. å koble om i integrerte kretser, som dGRNs kan sammenlignes med, forutsetter bevisste valg for en spesifikk konfigurasjon av deler, ut av et mye større mulighetsområde. Dette er noe Marshall forutsetter, men ikke forklarer. Men slike omkoblinger tillater ikke tilfeldige endringer (koblinger). Det er en fantastisk måte f.eks. å ødelegge et hovedkort i en PC på.
Simuleringseksperimenter bekrefter, i likhet med en masse vanlig erfaring, at det er intelligente aktører som har kausal kraft til å generere ny spesifisert eller funksjonell informasjon, spesielt på digitalt format. Mens andre tilstrekkelige årsaksfaktorer glimrer med sitt fravær, står intelligent design (ID) igjen som den beste, mest tilstrekkelige årsaksforklaring for opprinnelsen til den funksjonelle informasjonen, nødvendig for å produsere fundamentalt nye livsformer. At kritikerne ikke makter å tilbakevise dette, styrker argumentet til ID.
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund